EM-tropp	Offisiell EM-hjemmeside	EM-tropp

	Sluttplassering
	Danmark
	Norge
	Frankrike
4	Russland

Tabeller og kampreferater
Resulater, tabeller og referater

Norsk og dansk tropp
Norsk tropp
Dansk tropp

EM-magasiner
Bergensavisen
Berlingske Tidende
BT Online
Dagbladet
DR
Ekstrabladet
JydskeVestkysten
Nettavisen
Politiken
TV2 (Danmark)
TV2 (Norge)
VG

Multimedia
Gro Hammerseng om finalen Audio (P4)

Bildeserier
Bilder fra alle kampene (EHF)
Bilder fra alle kampene (Offisiell EM-side)
Dansk gull (BT Online)
EM (JydskeVestkysten)
Bilder fra finalen (VG)
Bilder fra finalen (TV2)
Bilder fra semifinalen (Aftenposten)
Bilder fra semifinalen (Bergens Tidende)
Bilder fra Norge-Ungarn (Aftenposten)
Bilder fra Norge-Slovenia (Aftenposten)

Mesterskapsprofiler

Karin Mortensen Danmark Beste spiller	Lina O. Rosenberg Norge Europalaget	Agnes Farkas Ungarn Toppskårer	Katja Nyberg Norge Frisk debutant	Kristine Andersen Danmark Europalaget

Evas håndballside om Norge
Opptakten til EM var på mange måter et mareritt for Norge. Noen måneder i forkant pådro kapteinen Kjersti Grini seg en korsbåndsskade, og Cecilie Leganger ble så ny kaptein. Kort tid etter røk også hun korsbåndet. Dermed måtte Norge gå til mesterskapet uten sine to viktigste spillere. Bedre ble det ikke da Karoline Dyhre Breivang også røk ut pga. avrevet korsbånd. Men tre spillere som ikke hadde vært på landslaget siden OL i Sydney meldte seg igjen til tjeneste: Mia Hundvin, Heidi Tjugum Mørk og Tonje Larsen. I tillegg ble landslaget styrket med to målfarlige Larvik-spillere, Katja Nyberg og Lina Olsson Rosenberg. Dessuten var flere av VM-spillerne fra 2001 ute av laget til fordel for nye navn. Summen av dette var at Norge stilte med flere nye enn gamle navn sammenlignet med mesterskapet før. På papiret var laget sterkere enn året før, men samtidig var det mange urutinerte spillere, og spillere som hadde spilt lite sammen. Norge havnet i den antatt sterkeste gruppen, noe som også var med på å dempe optimismen noe. Det var før først i måneden før mesterskapet at optimismen steg noe, da laget viste god framgang. Like før EM ble det mye mediastyr og kritikk (fra spesielt dansk hold) over at Nyberg og Rosenberg som naturaliserte nordmenn spilte for Norge. Det første til at to norske mesterskapsdebutanter fikk en forstyrret og negativ start på mesterskapet.

I første kamp møtte Norge Spania og måtte avgi ett poeng. Det fikk en TV-kommentator til å skrike mayday, mayday, men senere viste også fjorårest verdensmester Russland at de hadde problemer med det spanske offensive forsvaret ved også spille uavgjort. Videre vant Norge greit over Tyskland og Russland, og kom sesg dermed greit videre til mellomspillet. Her ble det tre strake seire mot Tsjekkia, Slovenia og Ungarn. Allerede før den siste kampen var det klart at Norge ville gå videre til semifinale selv med tap, dersom tapet ikke ble på mer enn 7 mål. Norge vant kampen mot Ungarn etter full spilletid ved et direkte frikast fra midtstreken signert Katja Nyberg. TV2s kommentator sa: Hvis Katja Nyberg skårer på den, skal jeg gå fra København til Århus. Semifinalen mot Frankrike var en lett match for Norge med sitt sterke forsvar, og da stod bare drømmefinalen mot Danmark igjen. Kampen ble som ventet jevn og spennede, og men danskene avgjorde kampen til sin fordel med å få et fullstendig overtak i de siste 10 minuttene ved flere effektive kontringer. Til tross for at også Norge hadde gode keepere, og at man greide å usynliggjøre danskenes storskytter Kristine Andersen, var det ikke nok til å stoppe et dansk lag som sprudlet og fikk til både forsvars- og angrepsspillet sitt. Gro Hammerseng sa det treffende etter kampen: Dette var en kamp Norge kunne ha vunnet, men Danmark spilte smartere enn oss.

Med Grini og Leganger ute var det ikke klare enere på det norske laget, men flere av spillerne spilte glimrende i enkeltkamper. Imidlertid var det få i tillegg til målvaktene som spilte en javnt god turnering. Lina Olsson Rosenberg kom på europalaget som beste høyre bakspiller, og for første gang på lenge var det ikke noen norsk målvakt som kom på allstar laget.

Sammenlikner man det norske laget med det som spilte i VM året før, ser man en klar utvikling. Det sterke norske forsvarsspillet som har vært Norges varemerke t.o.m. OL, var tilbake, kanskje bedre enn noen sinne. Angrepsmessig haltet det, først fo fremst at man spilte lite i bredden, og at det var mange svake avslutninger. Ser man framover kan man tenke seg at dette forholdsvis unge og urutinerte laget kan bli kjempegodt, ikke minst med de skadede nøkkelspillerne tilbake. Man aner et knallgodt OL-lag.

Evas håndballside om Danmark
Danmarks opptakt til EM på hjemmebane var ikke like vanskelig som den norske, men også Danmark hadde skadeproblemer. De småskadde spillerne ble klare til EM, men like før mesteskapet brakk Lotte Kiærshou en finger og røk ut av troppen. På det danske laget var det færre endringer enn på det norske i forhold til det forrige mesterskapet, men størst overraskelse var det at veteranen Lene Rantala gjorde comeback på landslaget like før EM startet. I likhet med det norske landslaget så man stor framgang hos de danske håndballpiger de siste månedene før mesterskapet.

Som arrangørland kunne Danmark velge pulje, og de kom dermed i den antatt enkleste puljen. Danmark seilte gjennom gruppespillet og mellomspillet uten poengtap, og spillet og laginnsatsen lovet godt. I semifinalen stod Russland for tur, og etter seier der var det drømmefinale på hjemmebane mot Norge. På hjemmebane var det nok mange som holdt Danmark som favoritter, men man forventet en jevn og målfattig kamp. De ble det da også, og mange lurte om dette kunne gå veien da Norge hadde ne god periode i slutten av første omgang og i starten av andre omgang. Kampen så ut til å snu, og Danmark kom ikke til på venstresiden og med sin storskytter Kristine Andersen. Men i den brede troppen hadde man flere våpen. Bevegelige og gjennombruddssterke Rikke Hørlykke greide å få hull på det norske forsvaret, og lagde noen viktige skåringer, og mot slutten fungerte kontringsspillet perfekt.

Av spillere som utmerket seg, er det naturlig å starte med målvakt Karin Mortensen. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd og hadde en utrolig redningsprosent i kamp etter kamp. Med henne kunne Danmark vinne jevne kamper. Karin Mortensen ble fullt fortjent kåret til turneringens beste målvakt og beste spiller uavhengig av posisjon. Line Daugaard og Kristine Andersen kom også på europalaget etter å ha spilt en flott turnering.

Å vinne et mesterskap på hjemembane er stort, og det var trolig laget med det best etablertea angrepet som vant. Man la også merke til at Danmark hadde bedre forsvar enn før, og at de spilte mer kollektivt. Det var liksom kommet inn en norsk dimensjon, men samtidig kunne man se at det var kombinert med det typisk danske: bredde i spillet, kontringsstyrke, hurtighet osv. Etter å ha slitt etter OL 2000 med et generasjonsskiftet hadde et nytt sterkt lag tatt form.