VM-tropp |
VM-hjemmeside |
VM-tropp |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Frankrike |
![]() |
Ungarn |
![]() |
Sør-Korea |
| Ukraina | |
| Norge | |
| Danmark |
Tabeller og kampreferater
Resulater, tabeller og referater
Norsk og dansk tropp
Norsk tropp
Dansk tropp
VM-magasiner
Adresseavisen
BT Online
Dagbladet
Dansk TV2
Det internasjonale håndballforbundet
Ekstrabladet
Fædrelandsvennen
Nettavisen/TV2
NRK
Politiken
VG
Multimedia
Haltvik om Norges VM-sjanser Audio (P4 26.11.03)
Grini og Breivik om Norge er gullfavoritt Audio (P4 02.12.03)
Tjugum om seieren over Tunisia Audio (P4 03.12.03)
Breivik om seieren over Argentina Audio (P4 04.12.03)
Katrines revansje Audio (P4 05.12.03)
Tjugum i praktslag Audio (P4 07.12.03)
Fruelund etter kampen mot Ungarn Audio (DR 07.12.03)
Larsen om seieren over Tyskland Audio (P4 09.12.03)
Hårsaker om seiren over Tyskland Audio (P4 10.12.03)
Hammerseng om ryggskaden Audio (P4 10.12.03)
Aerobicparodi reddet Norge Audio (P4 11.12.03)
Breivik etter seier over Slovenia Audio (P4 11.12.03)
Håpet brast for Norge Audio (P4 12.12.03)
Sandve etter mellomspillet Audio (P4 12.12.03)
Hergeirsson etter mellomspillet Audio (P4 12.12.03)
Breivik etter mellomspillet Audio (P4 12.12.03)
Breivik etter siste kamp Audio (P4 13.12.03)
Bildeserier
VM i bilder (Nettavisen)
Danmark-Tyskland (Politiken)
Norge-Tyskland (NRK 09.12.03)
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
Ungarn Toppskårer |
Danmark Frisk debutant |
Super innspurt Gullvinner |
Norge Helt fra 1. div |
Strømbrudd Sikringstrøbbel |
Evas håndballside om Norge
Norges opptakt til et internasjonalt mesterskap ble nok en gang preget av forfall i troppen. Det var 6 spillere soom var
nye i forhold til laget som tok EM-sølv året før. I forkant av mesterskapet ble det klart at følgende spillere fra EM var
uaktuelle pga skade: Janne Tuven, Birgitte Sætten og Kari-Anne Henriksen. I tillegg var det lenge usikkert om spillere som
Cecilie Leganger, Gro Hammerseng, Monica Sandve, Tonje Larsen og Lina Olsson Rosenberg ville bli klar etter skade
raskt nok. Sistnevnte ble vraket fordi hun ikke ble klar tidsnok og ikke spilt seg inn. Tonje Larsen kunne nok en gang ikke
brukes fult ut med hensyn til knærne. Mia Hundvin forlot landslaget etter EM.
På den postive siden kan nevnes at Norge for første gang siden Sydney-OL kunne stille med den sterke målvaktsduoen Leganger og Tjugum, selv om Leganger var i en oppkjøringsperiode etter sin korsbåndsskade. Brevik valgte å gjøre Gro Hamerseng til ny lagkaptein, mens Else-Marthe Sørlie Lybekk ble visekaptein. Norge viste stigende form under VM-oppkjøringen og vant et par firenasjonstureringer. Noen kalte Norge gullfavoritt, mens andre nøyde seg med å påpeke at vi var en av flere medaljekandidater.
Norge tapte med fattige ett mål mot Ukraina i åpningskampen etter en skuffende norsk kamp. Kampen ble på mange måter tapt litt unødvendig, og tapet av disse poengene viste seg å få stor betydning senere, siden begge landene gikk videre til mellomrunden. Også kampen mot Tunisia viste at Norge slet med å få spillet til å flyte, men kampen ble vunnet. Argentina og Japan ble slått lett, og man kunne se at laget var på gang, og flere og flere spillere spilte med nødvendig selvtillit. Testen ble på mange måter den siste kampen i grunnspillet, kampen mot Romania. Her viste Norge klasse, og vant en klar seier mot et sterkt lag. Så steg optimismen, selv om man visste at vi ville møte sterke lag i mellomrunden. Først møtte vi Tyskland. Kampen ble vunnet med ett mål i sluttsekundene der Norge rett og slett slet seg til en seier uten å storspille. Allerede etter tre minutter måtte Gro Hammerseg utgå med en ryggskade, en skade som førte til at Norge måtte greie seg uten sin lagkaptein under hele mellomspillet. Neste nasjon var Ungarn, og her visste man at tap her trolig ville bety slutten på drømmen om semifinaleplass. Oppe i alt dette spøkte det også for norsk OL-deltakelse. Siden Danmark ikke ble blant de fem beste, måtte Norge bli det for å få OL-billett. Norge hadde en marerittstart i skjebnekampen mot Ungarn. Laget lå bak 0-4 etter 2 minutter. Første omgangen var svak, selv om man kunne se at Norge hevet seg noe mot slutten av omgangen. Dette fortsatte i andre omgang, men allerede etter 2,5 minutter gikk strømmen i hallen. Det hele utviklet seg til en skandale. Kampen ble først utsatt i halvannen time. Så gikk strømmen mens spillerne varmet opp og det ble en ny lang pause. Kampen varte i over tre timer. Da kampen fortsatte, fortsatte Norge å kjempe seg inn i kampen igjen, selv om laget fortsatt med å feile i avslutningene. Sakte, men sikkert nærmet Norge seg, og utlignet da det gjestod 5 minutter. Så vippet kampen. I forvirringen gjorde Norge feil mht. spillerbytte og pådro seg dermed en tominutter. Norge hadde dermed en spiller mindre og lå ett mål bak da vi gikk inn i siste spilleminutt. Med 8 sekunder igjen fikk Norge frikast. Brevik tok timeout og gav klar ordre om akkurat hva som skulle skje. Oppskriften virket da Kristine Lunde hoppet ut og banket ballen i målet. Man kan spørre om den lange ekstrapausen var en fordel eller ikke for Norge i denne avgjørende kampen. På den ene side spilte jo laget seg opp etterpå, og kanskje kunne en lang supertimeout brukes til viktige justeringer. På den annen side stoppet kampen på et tidspunkt Norge var på vei fram, og ungarerne var synlig slitne. Uavgjort holdt håp i VM-drømmen, men Norge hadde ikke lenger sin egen skjebne i egne hender. Tap i dens site mellomrudekampen mot Slovenia ville bety at man fikk verken semifinale eller OL-billett. Seier vill sikre oss kamp om OL-billett, men ville bare gi oss håp om semifinale. Dessverre var det Ungarn, ikke Norge som ville få semifinaleplass hvis lagene endte på samme antall poeng. Det ironiske var at laget som vi tapte de viktige poengene mot i åpningskapen, kunne redde oss ved å vinne kampen mot Ungarn. Men det var vanskelig å tro på det, siden Ukraina allerede var i semifinale. Den siste kampen for Norge i mellomrunden mot Slovenia ble nok en spennede skjebnekamp. Norge kapret begge de viktige poengene med knappest mulig margin, og sikret seg dermed en kamp mot OL-billett mot overraskelsesnasjonen Spania. Nok en gang ble målvaktene våre avgjørende. Problemet var bare at vi hadde gjort oss avhengige av at Ukraina skulle ta fra Ungarn poeng. Den drømmen ble fort knust, da Ukarina sparte sine beste spillere og spilte for halv maskin. For dem var det viktigere å hvile før semifinalen enn å vinne gruppen. Dermed glapp semifnaleplassen til tross for at Norge hadde like mange poeng som de to lagene fra vår gruppe som gikk videre. det ironiske er at Norge faktisk hadde bedre målforskjell enn Ukraina, men det hjalp ikke når ettmålstapet fra første kamp i grunnspillet betyr mer. I neste skjebnekamp mot Spania om 5. plassen og den siste OL-billetten hadde Norge alt og tape og Spania alt å vinne. Uflaksen fortsatte, Vigdis Hårsaker kunne ikke spille pga mageonde. Norge taklet ikke det spanske offensive forsvaret og feilet i avslutningene. Nok en gang røk målet med knappest mulig margin, og OL-plassen røk.
Etter mesterskapet var kritikken mot landlagssjefen sterke, men det la seg fort når den verste skuffelsen la seg og og man så det hele i perspektiv. Få ønsket at Breivik skulle slutte, men mange pekte på at individuelle ferdigheter hos enkeltspillerne må styrkes, og at Norge må jobbe mer med angrepsspillet.
Evas håndballside om Danmark
Danmarks opptakt til VM stod i sterk kontrast til EM på hjemmebane fra året før. Da gikk liksom alt i Danmarks
vei. Denne gang var mannskapet mer preget av skader enn tidligere, spesielt på bakspillerplassene. Kristine Andersen,
Lotte Kjærskou, Mette Vestergaard og Ditte Andersen var alle uaktuelle pga skade, og i tillegg ble ikke Trine Jensen
klar etter sin korsbåndskade tidsnok. På den annen side viste noen av de nye spillerne gode takter, og det var
mer rutinerte krefter i de andre posisjonene. Karen Brødsgaard overtok kapteinsbindet i forkant av VM. Danmark hadde
også uflaks ved at Rikke Skov ble skadet under mesterskapet.
I turneringene i forkant av VM viste Danmark at de absolutt var til å regne med. De slo eller spilte jevnt med flere av de antatt sterkeste lagene. De første VM-kampene virket betryggende nok, bl.a. da laget reddet ett poeng mot Tyskland og vant de to neste kampene. Men så møtte Danmark veggen, ikke bare tapte de mot Slovenia og Ungarn, men laget ble nærmest utklasset. Dermed greide ikke Danmark å bli blant de tre beste fra sin gruppe som gikk videre til mellomspillet.
Det var måten Danmark tapte på som kanskje skremte mest, at de ble slått så ettertrykkelig, og ikke greide å reise seg etter det første stortapet. Skadeforfallene kan forklare noe, men kanskje måten man taklet det på er kanskje viktigere. Før VM var det mer snakk om hvor svekket laget var enn å se på mulighetene som lå der. Forsøk på å huke inn tidligere landslagsspillere som har sluttet, er heller ikke noen god tillitserklæring og motivasjonsfaktor for de som skulle spille i den danske landslagstrøya.
Det er ingen grunn til å legge skylda på debutantene, det var vel snarere noen av de mest rutinerte kreftene som ikke spilte opp mot sitt beste. Av debutantene kan Rikke Nielsen fra Aalborg trekkes fram som et friskt pust. Hun var ny på landslaget, men hadde likevel flere landslagskamper enn hun har kamper fra den danske liga. Som playmaker for Aalborg hadde hun vært med på å spille klubben opp i ligaen, og på landslaget var hun den sterkeste danske playmaker under VM.
Etter mesterskapet kom det opp en fornyet diskusjon om at antallet utlendigner er for stort i den danske ligaen, og om dette snarere svekker enn styrker det danske landslaget. Det ble også en ny runde med oppfordringer til tidligere landslagsspillere om å vende tilbake til landslaget før OL.
| VM 2003 | Spillerutmerkelser |
| Målvakt | Valerie Nicolas (Frankrike) |
| Venstre kantspiller | Tanja Oder (Slovenia) |
| Høyre kantspiller | Wo Sun-hee (Sør-Korea) |
| Strekspiller | Isabelle Wendling (Frankrike) |
| Venstre bakspiller | Olena Tsygitsa (Ukraina) |
| Høyre bakspiller | Bojana Radulovics (Ungarn) |
| Playmaker | Anita Gorbicz (Ungarn) |
| Toppskårer | Bojana Radulovics (Ungarn) |