Kort om Mia
Mias fullstendige navn er Mia Terese Hundvin, og hun kommer fra Bergen. Hun ble født 7. mars 1977, og er 165 centimeter høy. Spesielle kjennetegn: to godt synlige tatoveringer - den ene på venstre legg, den andre rundt høyre håndledd.
Bergensmiljøet hun har vokst opp i, kan karakteriseres som et musikermiljø, eller rettere sagt et rockemiljø. I sin tid i
Bergen har hun hatt helgejobb som bartender på en lokal rockeklubb, Garage, ved siden av å være lokal håndballstjerne og en av profilene på
det norske landslaget. Etter å ha studert arkeologi i ett år, skrinla hun planene om å bli arkeolog. I år 2000 flyttet hun til
København, nærmere bestemt Frederiksberg.
Senere giftet hun seg
med den danske håndballstjernen Camilla Andersen (separert 3 år senere) og startet på en medieutdanning.
Mia flyttet så sammen med snowboarderen Terje Håkonsen i Oslo og fikk sønnen Teo.
Mia er til tross for sin unge alder en av Norges største håndballprofiler gjennom tidene. Det er litt av en prestasjon av ei så ung jente, og som har en forholdsvis kort landslagskarriere bak seg! Denne statusen er et resultat av hennes dyktighet på banen, hennes elegante spillestil og ikke minst en personlighet og utstråling som virker som en magnet på publikum, journalister og fotografer. Hun er et naturtalent både som spiller og medieyndling. Man kan trygt si at Mia ikke er som andre håndballspillere, og hun er slett ikke som andre norske håndballjenter!
| Spillerprofil: | Mia Terese Hundvin |
| Nasjonalitet: |  |
| Fødselsdato: | 7.3.1977 |
| Høyde: | 165 cm |
| Vekt: | 55 kg |
| Sivil status: | Samboer |
| Yrke: | Student |
| Baneposisjon: | Venstre kantspiller |
| Nåværende klubb: | Lagt opp |
| Tidligere klubber: |
 Nordstrand (2004-2006)
 Aalborg (2003-2004)
Slagelse (2001-2003)
FIF (2000-2001)
Tertnes (1997-2000)
Gjerpen (1996-1997)
Tertnes (1989-1996)
Løv-ham (1986-1989)
|
| Landslagsdebut: | 15.02.1998 |
| Landslagskamper: | 72 (pr. 16.12.02) |
| Landslagsmål: | 174 (pr. 16.12.02) |
| Meritter: |
2003: DM-gull, EHF-cup-gull
2002: EM-sølv, Pokalmester 2000: OL-bronse, EHF-cup-sølv 1999: VM-gull (finalens beste), NM-sølv, Bergens kommunes idrettspris 1998: EM-gull, Årets idrettsnavn i Hordaland og Sogn og Fjordane |
Mia som spillertype
Mia Hundvin er venstre kantspiller på klubblag og landslaget, men hun har likevel skåret landslagsmål når hun i kortere
perioder har blitt plassert på høyrekanten. At hun er høyrehendt har ikke stoppet henne fra å skåre mål fra denne posisjonen også.
Mia er liten og spinkel til å være håndballspiller. Dette har hun snudd til snarere å være en fordel
enn en ulempe. Hennes hurtighet, spenstighet, tøffhet og frekkhet på banen viser dette. Teknikken hennes er eminent, og hun
mestrer mange skuddformer. Keeperne blir ofte forvirret av at hun henger i lufta og endrer armposisjon som gjør at ballen ikke
kommer der man kunne vente. Mia legger dessuten ofte inn en skru som også ødelegger for målvakter som prøver å stoppe henne.
Hennes skudd er så teknisk riktig og elegant utført at det ofte blir omtalt som kunst. Få kan som henne
la ballen trille i mål langs gulvet etter at hun har lurt keeperen til å tro at hun kommer til å skyte et helt annet sted. Mia er også
kjent for sine herlige lobber. Hun har dessuten mang en gang laget mål fra tilsynelatende håpløs spiss vinkel.
Mia er i det hele tatt kjent for sine frekke skåringer. En typisk Hundvin-spesialitet
er å snappe ballen når hun står i forsvar og rushe fram og skåre elegant når hun er
alene med keeper. Hun er en utrolig kontringssterk spiller. Hurtigheten og stilen hennes har ført til at hun har blitt omtalt
som Lynvingen. Mia har dessuten vist at hun mestrer flyvere og diverse trickskudd.
Ved flere anledninger har det blitt sagt at hun har en «dansk» spillestil, og med det menes en offensiv, leken, artistisk og teknisk håndball - og ikke minst publikumsvennlig. Et godt eksempel på god Hundvin-underholdning på håndballbanen så vi under VM på hjemmebane. Mot slutten av en kamp rushet hun mot mål og var alene med keeper. Istedenfor å skåre selv, hoppet hun opp og stusset ballen bakover mellom bena og overlot til Kjersti Grini å smelle ballen i mål. Sånt er ikke hverdagskost på det norske landslaget! Det var ikke utypisk at det var spillerprofiler som Mia og Kjersti som kunne gjøre noe sånt. Når hun leker ballen i mål, blir hun bejublet fordi hun gir oss topp underholdning i tillegg til et tellende mål. Men hvis hun ikke er i toppslag og bare nesten greier det, som i startfasen under VM 99, kan hun få sur kritikk og beskyldes for å sløse bort sjanser ved å gjøre ting for vanskelig. Det ligger ikke så lite Jantelov-tenkning fra journalistenes side når den kommer. Mia spiller etter prinsippet "Den som intet våger, intet vinner". Hun tør ofte i situasjoner der andre trekker seg, og dermed lager hun viktige mål - direkte eller indirekte, dvs. et underholdende mål eller en sjumeter dersom hun blir tatt. Mia er en spillertype som til tross for sitt offensive og kreative angrepsspill, og en egen evne til å skåre spetakulære mål, regnes som en god forsvarsspiller. Ikke minst med tanke på kontringer.
Hun blir ofte framstilt som genial eller noe mislykket. Hennes store styrke ligger i at hun vokser i motgang. Etter en svak kamp med mye pepper fra pressen, kan hun slå til og stoppe munnen på alle som måtte finne på å tvile på hennes håndballkapasitet. Ofte skjer denne forvandlingen når det trengs som aller mest. Det viser en mental styrke som mange håndballspillere kan misunne henne. At Mia er en tøff kriger med en sterk vilje til å vinne, er hennes innsats i sluttspillet i OL i Sydney et godt eksempel på - ikke minst avslutningen av bronsefinalen (jf. avsnittet om Mia på landslaget).
Mia som klubbspiller
Mia startet med håndball da hun var 8 år. Hennes klubbkarriere startet i Løv-Ham (1986-89) og fortsatte i Tertnes (1989-96). Hun bestemte seg tidelig for å bli god, og da måtte man være
villig til å reise lenger for å trene med et bedre lag. Med Tertnes vant hun gull i junior-NM i 1993 og sølv i 1994 og 1995.
Bergensklubben Tertnes er den klubben som hun har spilt lengst for. Tertnes-perioden kan deles i to, siden hun
i en kort periode spilte for Gjerpen (1996-97) før hun ble Tertnes-spiller igjen (1997-2000). Mia hadde en god sesong med Gjerpen, og hun holder fremdeles
treneren sin fra den gangen, islendingen Thorir Hergeirsson, som den beste treneren hun har hatt (uttalelse før flytting til Danmark). Den unge Hundvin slet
imidlertid med hjemlengsel under sitt korte opphold i Grenland, og hun holdt faktisk på å legge opp mens hun enda bare var tenåring!
Heldigvis startet hun å spille
for Tertnes igjen etter hjemkomsten til Bergen. I Tertnes så man fort at Mia var en bedre spiller ved sitt comeback for klubben enn da hun forlot klubben ett år tidligere.
Siden Mia i en periode hadde en tendens til å spille bedre på bortebane enn på hjemmebane, snakket man om at hun hadde et
hjemmebanekompleks, men etter hvert forsvant dette komplekset - hvis det noen gang hadde vært der.
Mia Hundvin, Kjersti Grini, Mette Davidsen og danske
Janne Kolling utgjorde en kvartett av Tertnes-stjerner i Mias siste Tertnes-periode. Grini, Davidsen og Hundvin har hatt et
spennende angrepssamarbeid. Også det norske landslaget har fått glede av det disse tre Tertnes-jentene har fått til av
flott samspill. I de tre sesongene Mia spilte for Tertnes etter at hun kom tilbake til klubben, var hun blant klubbens toppskårere, og
hun skåret 72-75 mål i den norske eliteserien per sesong. Per 1/9-99 lå hun på 5. plass over spillere med flest elitekamper for
Tertnes gjennom tidende med 103 kamper. Med Tertnes fikk Mia NM-sølv i 1999, og helt på tampen av sin Tertnes-karriere
i år 2000 nådde hun finalen i EHF Cup, en finale laget tapte. De vant returoppgjøret med ett mål, men sammenlagt ble det ettmålstap. I tillegg til dette gjorde en omstridt dommeravgjørelse
på slutten av kampen dette til et ekstra bittert tap. I Europacupen skåret hun 35 mål for laget sitt. I sesongen 1999/2000 kom hun i kontraktkonflikt med klubben sin.
Det siste året hun spilte for Tertnes, var avisene fulle av oppslag om konflikter som oppstod mellom klubb og en spiller -
som hadde tjent klubben i årevis og vært en av de store publikumsmagnetene som sørget for at Tertnes
hadde uvanlig høye publikumstall på sine kamper. Områder det stod strid om, var bl.a. tyggegummireklame, lønn og tolkning av
kontrakt. Klimaet ble ikke bedre av at folk i Tertens-systemet kom med offentlig kritikk av Mia og andre spillere som
overveiet å forlate klubben. Bækkelagets Cecilie Leganger, som også deltok i reklamer for V6 tyggegummi, slapp unna tilsvarende
konflikter med sin klubb, og dermed håndballforbundet i neste omgang. Når det gjelder lønnsspørsmålet, var Mia "priset" mange ganger lavere enn
spillere det er naturlig å sammenlikne henne med. Klubben var også motvillig mht. å gi henne et nytt og forhøyet lønnstilbud, et tilbud
som spilleren hevdet var lovet henne. Kontraktkonflikten holdt på å havne i retten, men heldigvis ble konflikten løst
før det gikk så langt. Mia sa opp i Tertnes ved å vise til en "skoleklausul", et punkt i kontrakten
som ga henne en mulighet til å si opp kontrakten for å starte på et studium som ikke fantes i Bergen.
Mia Hundvin er en av fem Tertnes-spillere som byttet klubb f.o.m. sesongen 2000/01 og fortsatte sin håndballkarriere i Danmark.
Ikke minst Mias farvel med Tertens førte til et dramatisk fall i publikumstallene for klubben.
At Tertnes med Mia ikke bare mistet en glimrede håndballspiller og underholdningsartist på banen, men også en
viktig humørspreder, er trusehistorien et godt eksempel på.
Da trener Gunnar Pettersen tapte et veddemål, var det Mia som meldte seg frivillig til å iverksette skalperingen.
XX
Skåringsstatistikk (diagram)
XX Tertnes-jente (fotoalbum)
I likhet med lagvenninnen
og høyrevingen Kathrine Haugland meldte hun overgang til danske Frederiksberg (FIF)
og startet en medieutdanning i København.
Dermed spilte Mia på klubblaget der hennes livsledsager var lagkaptein. Likeså som i Tertnes spilte hun
med trøyenummer 9 i FIF. Hun har startet godt for sin
nye klubb, syv mål i hver av de to første ligakampene ble det. Fortsettelsen blet i samme stil. Som FIF-spiller
har Mia spilt bedre, jevnere og skåret mer enn hun gjorde i Tertnes-perioden. Årsaken til dette er trolig en kombinasjon av at
hun har modnet som håndballspiller samtidig som FIF i likhet med mange andre danske lag spiller mer på kantene enn det
norske lag tradisjonelt gjør. Totalt skåret Mia 94 mål i ligaen og 27 mål i Champions League. Det er 30 % flere mål flere enn hun skåret per år for
Tertens de tre siste sesongene. Hun endte på 3. plass på FIFs toppskårerliste, men hun har trolig skåret flest spillermål for klubben.
På ligaens toppskårerliste endte hun på 12. plass.
Foran henne på listene finner man stort sett bakspillere, og de fleste av dem har tatt mange sjumetre. Det er ikke
mange som har skåret flere spillermål enn Mia. Sesongen 2000/01 var en sesong der FIF ikke nådde sine mål. For det første
endte FIF på 6. plass på ligatabellen, etter at det til siste slutt var liv i forhåpningene om sluttspillplass, men
samtidig fare for spill om nedrykning. For det andre greidde ikke FIF å utnytte den muligheten kvalifiseringen til
Champions League før jul gav dem. Laget var uheldig med trekningen og røk ut etter gruppespillet i den sterkeste
gruppen.
XX Skåringsstatistikk (diagram)
XX FIF-spiller (fotoalbum)
XX FIF-skåring (animasjon)
XX
Les mer om Mias håndballkarriere etter overgangen til FIF i Mia-nytt.
Fra sesongen 2001/02 meldte Mia i likhet med Camilla Andersen overgang til nyopprykkede Slagelse.
Også i sin nye klubb spiller Mia med trøyenummer 9. I sin første seong i Slagelse presterte Mia en minst like god sesong som året før.
Etter endt sesong
viser hennes skåringsstatistikk at hun ligger over snittet fra i fjor, og klart over snittet fra hennes siste tre år i Tertnes. Hun skåret i alt
109 ligamål, og hun ble historisk da hun i den første kampen skåret Slagelses første mål i toppserien. I likehet med sesongen før havnet
Mia på 3. plass på sitt lags toppskårerliste og på 12. plass på ligatoppskårerlista.
XX Skåringsstatistikk (diagram)
XX Slagelse-spiller (fotoalbum)
XX Kasteball (animasjon)
XX Slagelse-spiller (animasjon)
XX Les mer om Mias håndballkarriere i Slagelse i Mia-nytt.
Mer om Aalborg-perioden kommer.
XX Skåringsstatistikk (diagram)
XX Aalborg-spiller (fotoalbum)
XX Les mer om Mias håndballkarriere i Aalborg i Mia-nytt.
Få måneder etter fødselen gjorde Mia comeback for Nordstrand.
XX Skåringsstatistikk (diagram)
XX Nordstrand-spiller (fotoalbum)
XX Les mer om Mias håndballkarriere i Nordstrand i Mia-nytt.
Mia på landslaget
I perioden 1994-98 kunne man finne Mia Hundvin på juniorlandslaget og ungdomslandslaget. Her ble det gode plasseringer i flere av mesterskapene. I februar 1998 debuterte hun
på A-landslaget. Før OL 2000 var hun kommet opp i 46 A-landskamper, og hennes vinnermål i bronsefinalen var hennes
skåring nummer 132 i hennes til nå korte (2,5 år) A-landslagskarriere. I den norske landslagstrøya, med nummer 8, har hun oppnådd gull i EM 98, gull i VM 99, bronse i OL 00 og sølv i EM 2002.
XX Landslagsjente (fotoalbum)
I EM 1998 debuterte hun i sitt første internasjonale seniormesterskap. I dette mesterskapet gjorde hun seg bemerket på landslaget for alvor. Ikke minst
danskene fikk erfare at Norge hadde skaffet seg et farlig kontringsvåpen i den lille, raske og frekke kantspilleren. Mia Hundvin var en av de norske spillerne som bidrog sterkt til at
Norge ble europamestere med god margin, noen vil si at hun tilførte laget en mer
"dansk" spillestil. Ikke minst hennes
superdebut på landslaget var begrunnelsen for at hun ble kåret til Årets Idrettsnavn i 1998 av BA, og at Bergens Tidende kåret henne
til årets idrettsnavn i Hordaland og Sogn og Fjordane 1998 sammen med klubbvenninnene Mette Davidsen og Kjersti Grini. Dessuten var det i forbindelse med dette
mesterskapet at de norske riksmediene for alvor oppdaget henne og gjorde henne til medieyndling de luxe.
XX EM i Nederland 1998 (fotoalbum)
Suksessrike mesterskapsdebuter i ung alder viser seg ofte å være vanskelig å følge opp, og Mia slet virkelig
under VM på hjemmebane i 1999. At noe var galt ble veldig synelig da hun ble observert (og selvsagt fotografert)
gråtende på benken under en kamp til tross for at Norge gjorde det strålende og hadde en stor ledelse. Hun var
frustrert over egne prestasjoner, for hun er en perfeksjonist som stiller høye krav til seg selv. I intervjuer
med henne har det kommet fram at hun på den tida slet med problemer av privat karakter, det gjorde
vel sitt til at den ellers så sprudlende jenta ikke greide å holde humøret oppe hele tida. Til tross for mye benkesliting, tribunesitting og
noen sure avisanmeldelser under mesterskapet greide hun å snu motgangen til noe positivt. Det å snu motgang
til medgang på kort tid har etter hvert blitt en av hennes varemerker som er gull verdt i ordets bokstavelige
betydning. Takket være egen fightervilje og klokskap fra trener Marit Breivik avsluttet hun mesterskapet med glans.
Mia storspilte i semifinalen mot Østerrike og finalen mot Frankrike.
Norge måtte slåss, inkl. i fire ekstraomganger, mot Frankrike før verdensmestertittelen var i boks, og Mia bidrog sterkt.
Ikke nok med at hun spilte seg opp, hun avsluttet mesterskapet med å bli kåret til banens
beste spiller i selveste VM-finalen!
XX Mia tar VM-gull (montasje)
XX VM i Norge/Danmark 1999 (fotoalbum)
XX Mia blir verdensmester (animasjon)
OL i Sydney ble for henne det tredje store mesterskapet i hennes landslagskarriere. Til da hadde hun tatt
to gull av to mulige, og nå skulle Norge prøve å gjøre som Danmark, nemlig ta alle tre mesterskapstypene etter
hverandre. Norge stilte opp som gullfavoritter i kraft av å være regjerende verdensmestre og noen gode kampresultater
før mesterskapet. Oppkjøringen til mesterskapet var ikke det beste for Mia til tross for at hun beviste at formen var inne, og at hun var det selvsagte førstevalget på venstrekanten.
For det første kom hun i konflikt med håndballforbundet i forbindelse med en tyggegummireklame, noe som ble satt
på spissen da hun ble truet med sparken fra landslaget. Tro det den som kan! I tillegg til dette kom konflikten med Tertnes og
mediekjøret rundt henne og Camilla Andersen. Det ble blant annet fokusert på at
hun og Camilla kunne utveksle håndballhemmeligheter, og at det kunne bli vanskelig for det nygifte paret å kjempe mot hverandre
på banen. I ukevis før OL ble det gjort et stort nummer av at paret skulle spille
på konkurrerende lag allerede i åpningskampen. Maset om den kommende kampen ble så voldsom at det som i
utgangspunktet ikke var noe problem, føltes som et press.
Mia, som vanligvis svarer velvillig og smilende på journalistenes spørsmål, var lei og irritert over spørsmålene om åpningskampen mot Danmark allerede før OL startet.
Det utenomsportslige fokuset på åpningskampen mellom Danmark og Norge ble forsterket av
at opplysningen om at de var ektefeller, ble fjernet på OLs offisielle nettsted (uten deres medvirkning). Det virket mot sin hensikt,
for dette ble oppdaget og gjort kjent.
Verdenspressen kastet seg over saken etter dette.
Amerikanske Sports Illustrated (23 mill. lesere) publiserte en fire siders artikkel, "In Love and War", om håndballparet midt under mesterskapet. Norske og danske massemedier fikk et nytt påskudd til å fortsette
fokuseringen på deres privatliv. Tross alt dette gjennomførte Mia Hundvin et jevnt og godt
mesterskap. Dette er i seg selv imponerende. Hun viste at teknikken og skuddrepertoaret var utviklet videre, og hun spiller jevnere. Norge er
ikke alltid flinke til å spille i bredden, og Mia ble da også i perioder sulteforet med oppspill. Imidlertid
skåret hun mange mål likevel, bl.a. i forbindelse med kontringer - ofte ved at hun selv hadde snappet ballen som
den kjappe, frekke og våkne forsvarsspilleren hun er. Under kvartfinalen mot Romania kunne man se henne utfolde
seg med hele sitt repertoar. Hun skåret 6 spillermål, og ingen av dem var like! Hun skåret bl.a. på et frekt
underarmsskudd, noe som ikke er daglig kost fra venstre kantposisjon. Hun sprudlet av oppfinnsomhet og spilleglede. Norge spilte som kjent en
sørgelig dårlig kamp mot Ungarn dagen etter og tapte med det finaleplassen. Til tross for sulteforing av kantspillerne
greide Mia å skåre fire mål i den kampen. Faktisk var det bare Kjersti Grini og Mia som ikke sviktet i
kampen der gullsjansene forsvant. Få har sett Mia så skuffet som etter semifinaletapet, men hvem var det som sprudlet dagen etter og
jublet mest over norsk bronse
og dansk gull? Nok en gang viste Mia at hun er best når det gjelder. Det var ikke så
overraskende at det skulle bli henne som ble matchvinner med et spetakulært mål. Mia sier selv
på sin hjemmeside at
koreanerne spilte en blanding av judo, karate og håndball i bronsefinalen, og det er en treffende karakteristikk. Mia som
er liten og lett, men samtidig totalt uredd, fikk virkelig smake juling. Det så bare til å motivere henne til å tåle
og våge enda mer. Da det på uavgjort stod cirka ett minutt igjen, fikk hun endelig et oppspill til kanten fra Susann Goksør Bjerkrheim. Hun
kastet seg inn foran målet, hoppet over en koreaner som lå nede på veien, fikk lobbet og skrudd ballen perfekt i mål til tross for
at keeperen hoppet ut med bena først og sparket henne hardt i ansiktet. At hun ikke trakk seg og fikk fullført
prosjektet sitt, var litt av en bragd. Vinnerviljen lå tykt utenpå henne. Etter målet ble hun liggende med tydelig vondt istedenfor å juble
som hun pleier, men fullføre kampen gjorde hun. Senere på kvelden ble hun observert
med kutt under øyet, og øyet hennes var hovnet og noe blått. Snakk om å ofre alt for Norge på et kritisk tidspunkt! Kjersti
Grini, sa det slik: "Det Mia gjør der, er kjempetøft! Det er slik guts som gjør at vi vinner til tross for at vi sliter spillmessig". Normalt
ville en slik heltedåd som dette være godt stoff og bli slått stort opp, men det var flere overskrifter av typen "Mia og Camilla
strålte av lykke" enn "Hun ga alt for Norge" eller noe i den duren. I det hele tatt er sportsjounalistenes omtale av
hennes gode prestasjoner under OL for fotnoter å regne i forhold til Mia+Camilla-historiene.
XX Mia Hundvin i kamp for semifinaleplass (montasje)
XX Mia Hundvin blir matchvinner (montasje)
XX OL i Sydney 2000 (fotoalbum)
XX Matchvinner (animasjon)
Oppsummert kan man si at Mia før og under de tre mesterskapene har måttet kjempe for å være førstevalget på venstrekanten. Hun har vunnet den kampen hver gang, og har gradvis styrket sin stilling på landslaget i kraft av sin kreative spillestil og jevnere prestasjoner. Hun er dessuten en fighter som slår til når det trengs som mest. Mia har derfor blitt karakterisert som en mesterskapsspiller.
Dette er forhåpentligvis ikke siste avsnittet under denne overskriften, for det handler om at Mia Hundvin takket nei til landslaget etter OL. På sin hjemmeside og ifølge VG oppgir hun flere grunner til sin beslutning. Medieoppstyret rundt henne og ektefellen Camilla Andersen ble nevnt som en av flere grunner. Hun ser heldigvis ikke bort fra et comeback på landslaget. I dette, men også i andre intervjuer, gir Mia uttrykk for at hun føler seg gammel (les: 30 år), at hun er sliten, og at hun har opplevd og gjennomgått mer enn det som er vanlig for folk på hennes alder. Selv om det blir sagt med glimt i øyet på ekte Hundvin-vis, aner man en alvorlig og sår undertone. Det er ikke vanskelig å forstå når man tenker på hvordan både håndballivet og privatlivet hennes har gjennomgått en lang serie av omveltninger og påkjenninger det siste året. Ikke rart at hun trenger en time out! La oss håpe at Mia gjør som hun pleier i motgang - nemlig komme tilbake sterkere enn noen gang!
Ikke helt uventet kom Mias lyst til å spille på landslaget tilbake, og men pga. studiene fortalte hun at det neppe ville bli før i 2002. Men landslagstrener og andre ønsket å se henne på landslaget allerede i VM 2001. Mia deltok på en landslagssamling og opplyste at hun så gjerne ville spille, men et VM i desember og forberedelsene til det var vanskelig å få til å passe inn i opplegget på skolen. Til tross for forsøk og optimisme fra landslagstrener Breivik, viste det seg dessverre at man ikke greide å finne en tilfredsstillende løsning. Dermed ble Mias eventuelle landslagscomeback utsatt til 2002, som først antatt. Nytt liv i håpet om å se Mia tilbake på venstrevingen for Norge ble tent i romjula 2001, da Mia spilte på landslaget i en vennskapsturnering mot Tertens og BSK. Men Mia selv fortalte at hun fremdeles ikke var sikker på om landslagsspill lar seg kombinere med utdannelsen. Det definitive landslagscomeback kom i forbindelse med Norges EM-kvalifiseringskamper i månedsskiftet mai/juni 2002. At Mia var på vei mot mesterskaptsform var tydelig da hun ble kåret til banens beste spiller da Norge spilte mot Tyskland kort tid før EM. Selv syntes Mia at hennes unge lagvenninne Vigdis Hårsaker fortjente utmerkelsen bedre, derfor overrakte hun blomsterhederen til henne.
EM 2002 ble Mias første internasjonale mesterskap etter OL i Sydney. For henne var det nesten hjemmebane, og de
seks første kampene foregikk i hennes hjemby. Selv om mange pekte på at Norges spilte lite på kantene, viste Mia
gode takter både i forsvar og angrep, ikke minst i de viktigste kampene. I likhet med mange andre norske spillere
slapp hun ikke riktig til i finalen mot Danmark, og mange reagerte på at hun ikke var på banen fra start. Mia, som
før mesterskapet uttalte at hun drømte om å få det danske publikum til å holde kjeft, viste seg som en god taper. Det
var knyttet enorme forventninger til Mia i forkant av mesterskapet pga. comebacket, og pressen hadde
åpenbart savnet henne. Selv om Mia tatt alt i betraktning gjorde et godt mesterskap, var det nok en gang slik
at det var ting utenfor banen som skapte mest oppmerksomhet. Midt under mesterskapet ble hun boikottet av
håndballens venner helt uten grunn, og TV2 slo det hele opp uten å sjekke fakta. Mer om dette under Mias medietekke på godt og vondt.
XX EM i Danmark 2002 (fotoalbum)
XX Les mer om Mia under EM 2002 i Mia-nytt.
Etter en tenkepause etter EM i Danmark bestemte Mia seg nok en gang å droppe landslaget. Hun oppgav selv ingen grunn,
men hun har tidligere gitt uttrykk for at kombinasjonen landslagshåndball, klubbhåndball og skole/jobb er vanskelig. Imidlertid er det et åpent spørsmål om
hun kommer tilbake, f.eks. før OL 2004. Seinere ble meldingen klarere i retningen av at landslagsspill var
lite aktuelt.
XX Les mer om Mias håndballkarriere etter landslagsneiet i Mia-nytt.
Kjært barn har mange navn
Her er et knippe av navn som journalister har satt på Mia:
Mias medietekke på godt og vondt
Det er ikke utypisk at Mia Hundvin gjorde seg bemerket som rikskjendis før hun rakk å vise for en god og spennende
håndballspiller hun er. Studerer man sitatene i de to avsnittene ovenfor, finner man noe av svaret. Hemmeligheten
ligger dessuten i at hennes medietekke er medfødt og naturlig. Mia besitter de aller fleste egenskaper som kan gjøre
et menneske til interessant medieperson, og de er samtidig med på å prege henne som håndballspiller. Medaljer har som
kjent en bakside. Hennes spesielle posisjon som medieyndling har nok gjort sitt til at mediekjøret rundt henne og
ektefellen ble ekstra kraftig - helt uforskyldt!
Mia er pen på den ujålete måten, nesten alltid storsmilende, hun er fotogen (Bevis: Mia-bildene), og hun er dessuten i besittelse av et smittende humør. Slikt gjør seg godt i mediene. At hun en gang farget håret sitt neonrødt, gjorde henne ikke mindre synlig. Piercing og godt synlige tatoveringer er heller ikke egnet til å alminneliggjøre Mia. Hennes rocke-tilknytning og bijobb som bartender understreker også at hun skiller seg ut blant norske håndballjenter. Når hun da i tillegg er utrolig munnrapp, sporty og har et ukonvensjonelt ordforråd, gjør det henne enda mer interessant for massemediene. I tillegg har hun egne meninger om hun uttrykker klart, og som dessuten gjør seg godt i overskrifter. Mediene har også vært opptatt av at Mia ble tilbudt modellkontrakt, og at hun spøkte med at hun kunne tenke seg å stille opp i Playboy hvis betalingen var god nok. Det siste har forfulgt henne til tross for at hun flere ganger har forklart at det var fleip. Mia har også fått mye blest om sin deltakelse i reklamer på TV, først fordi de ulike reklamefilmene har blitt vist noen ganger, dernest fordi de skapte konflikter i forhold til klubb og håndballforbund i etterkant. At hun tok lappen i en TV-serie ("Klar - ferdig - kjør!") på TVNorge, ga også mye oppmerksomhet. (Aner vi en temperamentsfull bilist?) I 1999 var hun dyktig programleder i TVHordaland for serien "Mia møter Menn", der hun i kanalens Frokost-TV intervjuet lokale kjendiser. Da stasjonen opplevde en klar seerøkning, ble Mias innsats trukket fram som en viktig forklaring. Mia har ikke stilt så mye opp i underholdningsprogrammer, men hun var gjest i den beryktende programserien Mandagsklubben på TVNorge - programmet du skal være spesielt modig for å stille opp i. I 1999 ble hun kåret til Norges mest sexy kvinne, og da hun var blitt "uoppnåelig", lagde bladet Mann et cover og intervju med henne. Slikt gjorde ikke akkurat interessen for henne mindre. Mia har i det hele tatt vært "forfulgt" av kåringer. Også i årene 1998 og 2000 var hun en av de som fikk mange stemmer da Norges mest sexy kvinne skulle kåres, og i 2000 kom hun dessuten på 8. plass da Norges vakreste kvinneansikt skulle utpekes. Selv i 2002, to år etter at Mia flyttet fra Norge, var hennes navn å finne på lista over mest sexy. På disse listene er Mia ensom som idrettsutøver, listene domineres av modeller. Mia har stadig vekk blitt konfrontert med disse kåringene under intervjuer. Da Slagelse laget en kalender med bilder av spillerne, var det ikke overraskende at det var Mia som prydet forsiden og fikk mest oppmerksomhet. Hun virker ikke spesielt begeistret over sine "prestasjoner" på dette feltet. Enten har hun spøkt det vekk, eller så virker hun en smule oppgitt over at det skal få større oppmerksomhet enn det hun presterer på håndballbanen.
Et eksempel på munnrappheten kom klart til uttrykk i et intervju med norsk TV2 etter seiersseremonien, da de nok en gang ikke kunne snakke med Mia uten at hun skulle kommentere Camilla. Da journalisten sa "Camilla to gull, du bare en bronse!?", valgte hun verken å svare seriøst eller surt. Hun sa på sin lattermilde og skøyeraktige måte: Ja, men eg vant i backgammon - Æh, det er da nesten like viktig! Det tok brodden av eventuelle enda dummere oppfølgingsspørsmål. At Mia er sporty, finnes det mange eksempler på. Det var modig gjort, etter det kjøret hun og kjæresten fikk smake, å stille opp med en morsom og overraskende sketsj under et Dream Team-arrangement sammen med kjæresten. Flere eksempler på sporty opptreden fikk man oppleve i et nettmøte under OL. VGs artikkel om nettmøtet røper at hun valgte å svare på alle typer spørsmål, også de frekke og ikke altfor intelligente. Svarene på noen av disse spørsmålene inneholdt bitende ironi, men det er gjort på en elegant og vennlig måte. Noen presterte å spørre henne om hun delte garderobe og dusjet sammen med de andre håndballjentene (hallo!), Hennes sporty og ironiske svar på dette fordomsfulle spørsmålet var: Jeg har gleden av å dusje sammen med de andre jentene. Og jeg tror de virkelig er redd for meg. Intelligent, morsomt og offensivt svart! Sammen med munnrappheten er hennes spesielle ordforråd noe som preger språkbruken hennes. På klingende bergensk dukker slang, banningsord og mer private språkkonstruksjoner opp. Språket hennes er ikke vulgært, men friskt, personlig, og presisjonsnivået er det ikke noe i veien med. Hennes språkbruk ville garantert være et interessant studium for en norskfilolog. Blant hennes språkblomster finner vi at "VM er for harry" (Hun likte ikke å varme opp til korpsmusikk. Hun truet med å begynne å masjere. For det andre mente hun at det ikke var riktig musikk for å appellere til et yngre publikum.) Mia beskrev det å ta VM-gull slik: "dritfett!". I et nettmøte hos Tertnes fikk hun dette spørsmålet: "Hvordan føles det å være den ene halvparten av verdens nydligste par?". Spørreren fikk et typisk Mia-svar: Det er jo rimelig kult, men smaken er som baken. Uttrykk som dødsmorro og jævli fett er ikke utypiske eksempler på Mias ordforråd. Diverse hel- eller halvengelske uttrykk, som neppe finnes i ordboka, danner også en viktig del av repertoaret. Eksempler: Liverpool suger (Det er Tottenham og Brann for henne) og Who gives a shit? Mia er dessuten kjent for sin nonverbale språkbruk, inkl. pantomime (jf. Klohistorien i Mann-intervjuet) og andre dramatiserende opptrinn (jf. Ludo-historien). Se flere Mia-sitater under avsnittet Sagt av Mia.
Mia har to tilsynelatende motstridende sider, Bergens Tidende beskriver det slik: Den ene handler om bohemen. Den kokette livsnyteren, minimalt opptatt av toppidrett (..) Den tatoverte nattklubbarbeideren som pirrer journalister med uventede svar på spørsmål (..) Den andre historien handler om perfeksjonisten (..) Den ambisiøse tenåringen som aldri var det største talentet, men som med jerndisiplin trente seg opp til å bli en av verdens beste venstrevinger. Siden Mia bryter med det bildet enkelte har av hvordan idrettsstjerner skal være, har hun hos noen blitt en helt, mens hun fra andre hold blir dømt etter janteloven. Spesielt kombinasjonen jente og idrettsidol har ført til at hun fra enkelte har fått kritikk fordi hun banner og innrømmer at hun liker øl - i tillegg til at hun selger "styggedommen".
Å få mye medieoppmerksomhet takket være sin håndballdyktighet og sin ukonvensjonelle stil på og utenfor banen har hatt sine negative sider utover mengden av medieoppslag og overtramp fra enkelte massemedier. Det hun har vært igjennom, hører man mer om når det gjelder utenlandske filmstjerner eller popidoler. Det er i alle fall langt unna det andre norske toppidrettsutøvere blir utsatt for - og for Mias del har de følgende fire eksemplene på sjikane skjedd i løpet av snaue to år!. Mia Hundvin har blant annet blitt misbrukt i nazipropaganda, noe hun selvsagt har tatt avstand fra. En skrudd person plaget henne med telefonterror (sex-sjikane) over en lengre periode. Hun har heller ikke sluppet unna at det har blitt publisert manipulerte bilder av henne. På et nettsted ble det lagt ut falske "naken-bilder" av Mia, og da det ble kjent at hun og Camilla Andersen hadde inngått partnerskap, presterte en journalist i norsk TV2 å vise fram et manipulert brudebilde samtidig som han kom med utrolig umodne og lite morsomme kommentarer. Heldigvis ble det internt bråk i TV2 etter journalistens overtramp, og folk tok avstand fra en slik respektløs behandling av to sympatiske idrettsutøvere.
Heldigvis har saken en annen side. Den samme berømmelsen som kan være til besvær, kan også omsettes til noe positivt. Det finnes flere eksempler på hvordan Mia har vist sosialt engasjement og støttet gode formål, og i flere av tilfellene har det vært viktig å få medienes oppmerksomhet.I 1997 tok Mia initiativ til at Tertnes-jentene skulle besøke pasientene på Haukeland sykehus for å spre glede og julestemning der. Da politiet i Bergen, med politimester Rolf B. Wegner i spissen, satte i gang en holdningskampanje mot hærverk i 1998, var det naturlig for dem å spørre Mia Hundvin. Hennes verbale slagkraftighet og image som en rocka, trendy og ikke altfor prektig idol ble ansett som perfekt mht. å kunne nå målgruppa. Mia stilte opp, og uttalte ironisk til Bergensavisen: Det er greit å bruke trynet til noe positivt! I en periode etter OL var Mia og hennes ektefelle forståelig nok svært tilbakeholdne med intervjuer og fotografering av dem sammen, men i februar 2001 stilte de opp sammen og støttet Aids-saken ved å designe og signere et valentinskort som ble ble solgt til støtte for et aidsfond. På denne måten kunne den tidligere enorme og plagsomme medieinteressen for paret komme en god sak til gode. Året stilte Mia nok en gang opp for en god sak. Denne gangen i forbindelse med en kampanje mot brystkreft.
De egenskapene som virker som magneter på journalister og fotografer, preger henne ikke bare som profil, men også selve spillet hennes. Tøffheten og "råheten" gjør at hun våger mer, og at hun prøver igjen selv om hun har motgang. Hennes åpne og spontane lynne både på og utenfor banen sjarmerer håndballpublikumet i senk og virker smittende på resten av laget. Til tross for sin spontanitet, og at man lett kan se på henne om hun er glad eller ikke, er hun ikke av den spillertypen som krangler med dommeren, kommer med dårlige unnskyldninger eller lignende. Primadonnanykker får andre ta seg av! Dermed går hun ikke sur i motgang, hun blir heller ekstra tent på å gjøre arbeidsoppgavene sine bedre. Hennes godt trimmede smilemuskler og gode humør må dessuten være "kjekt å ha" når man skal komme over en skuffelse og motivere seg for mulig suksess rundt neste hjørne. Under Sydney-OL fikk vi se et godt eksempel på hvordan kjempestor skuffelse over semifinaletapet ble snudd til kjempeglede over bronse. Mediene slo opp begge deler, for typisk nok var Mia mest synlig skuffet, samtidig som hun smilte lengst og bredest over bronsen.
Man kan lure på om det ikke er slik at Mias tiltrekningskraft på media også kan ha sammenheng med fenomenet selvoppfyllende profetier. Dagbladet introduserte den nye landslagsspilleren slik i forkant av EM i 1998 i underteksten til et bilde: MODELLEN: Bergenseren Mia Hundvin jobber på rockeklubben Garage - og har jobbet som modell. Den høyt medieprofilerte 21-åringen får sin mesterskapsdebut i Nederland. På det tidspunktet var Mia "verdensberømt" i Bergen, men ikke på landsplan!
De norske massemediene har med andre ord mye å takke Mia Hundvin for. Deres bidrag til å ødelegge for henne i perioden før, under og etter OL ved at de ikke greide å respektere hennes og kjærestens privatliv, til tross for klare advarsler om at nok var nok, kan karakteriseres som utakknemmelighet og ikke minst respektløst. I tillegg til paret selv reagerte lagkamerater, landslagstrener og klubbtrener på den vedvarende grafsingen i privatliv. Forsøk på å legge skylden på paret selv fordi de faktisk stilte opp i noen åpenhjertige intervjuer, holder bare ikke. Deres åpenhet burde ha tilfredstilt enkeltes nysgjerrighet og ført til at "lovstoryen" raskt burde ha mistet sin nyhetsverdi, men selv sportsjournalister i såkalte seriøse medier greide ikke å konsentrere seg om det sportslige - selv under et OL! Noe som burde ha vært sett på som hyggelig og helt naturlig, ble framstilt som avsløringer og som problematisk. Man må også ta i betraktning at mediene brukte hverandre som kilde i utstrakt grad, så de store oppslagene og overskriftene kunne komme i rikt monn til tross for at paret ikke ønsket å uttale seg i mer enn i et par utvalgte intervjuer om sitt forhold. De verste overtrampene skjedde fra dansk ukepresse, men denne håndballsida ønsker verken å gjengi innholdet eller tilby noen linker her.
I mars 2002 overrasket Mia med en gjesteoptreden i den populære danske komiserien Langt fra Las Vegas, der hun spilte seg selv. Nok en gang viste Mia seg fra sin uredde, ironiske, frekke og sportye side.
Før og under EM 2002 fikk man nok et bevis på hvordan det lett blir medieoppslag rundt Mia. I forkant av EM viste dansk TV2 dokumentaren Mia & Camilla i to deler (del 1: individulister, del 2: kærester). Dokumentaren kan vanseklig sies å fortelle noe nytt, og det var tydelig at paret hadde satt sine betingelser for at Camillas sponsor skulle få lage dokumentaren. Norsk TV planla å sende dokumentaren under EM, noe Mia satte en stopper for. Et slikt fokus under mesterskapet ville lett bli et nytt Sydney. Siden paret hadde forbeholdt seg retten til å nekte serien vist i utlandet, fikk denne hendelsen moderat oppmerksomhet. Ved inngangen til mesterskapet trodde man derfor at man nå skulle konsentrere seg om det sportslige, også når det gjaldt Mia. Men slik skulle det ikke gå, fortiden innhentet henne. I likhet med resten av det norske laget ble det en famlende start i mesterskapet for Mia, men under kampen mot Russland løsnet det skikkelig. Da Mia sammen med noen lagkamerater like etter kampen ble dratt inn til intervju, forventet man fokus på hennes gode kamp både forsvars- og angrepsmessig - ikke minst på hennes utrolige backhandscoring. Fristenlsen ble for stor for TV2. Reporteren beskyldte Mia på direkten for å være stor i kjeften og viste en reportasje som viste at Håndballens Venner ikke jublet for henne verken da hun ble presentert eller skåret. Formannen for supporterklubben oppga som grunn at Mia skulle ha sammenlignet kubjellesupportere med Dissimilis i et underholdningsprogram med Fredrik Skavlan. Mia ble totalt overrasket på direkten, og nektet for å uttalt dette. TV2 hadde ikke sjekket sannhetsgehalten i beskyldningene, og det kom raskt fram at Mia slettes ikke hadde uttalt noe slikt. Håndballens Venner bad om unnskyldning siden de baserte sin aksjon på feilaktig info, men TV2 tok ikke noen selvkritikk verken for behandlingen av Mia, eller for at de ikke sjekket fakta. Selv om Mia ble raskt og tydelig renvasket for beskyldningene, måtte hun bruke sin hviledag på å tilbakevise ting hun ikke hadde sagt. Medieoppmerksomheten rundt denne ikke-saken var enorm, og den havnet også i utenlandsk presse. Mia lot seg ikke psyke ut av dette stressmomentet under mesterskapet, noe som viste hvor mange dyrkjøpte erfaringer 25-åringen allerede hadde ervervet seg og vokst på. På denne bakgrunn hadde Mia trolig rett i at det var bedre at det var henne og ikke en av lagvenninnene som ble utsatt for noe sånt. På den annen side kan man spørre seg: Hvor sannsynlig det er at dette kunne hende andre enn Mia?
|
Montasje: Mia tar VM-gull
Montasje: Mia og Camilla opptrer med sketsj på Dream Team Montasje: Medier som tabbet seg ut Montasje: Mia blir matchvinner i bronsefinalen under OL 2000 Montasje: Mia storspiller under kvartfinalen under OL 2000 Montasje: Mia i Langt fra Las Vegas |
Sagt om Mia
Blid, storkjefta og rampete. Ving-darlingen Mia Hundvin er som før, bare litt mildere. (Dagbladet 07.12.04)
Rampejenta som utfordrer - og av og til gir blaffen i systemet. Skaffer håndballen mengder av oppmerksomhet. (Dagbladet 20.11.04)
Rushtrafikk kler ikke sjåføren Mia Hundvin.(..) Mia Hundvin kjører bil som hun spiller håndball: offensivt og uforutsigbart. (Magasinet i Dagbladet 18.09.04)
Hun banner som en bryggesjauer og forlanger Turboneger på full guffe i Nordstrandhallen. (Magasinet i Dagbladet 18.09.04)
Med knallrødt hår, piercing og tatoveringer kastet Mia Hundvin seg inn i offentligheten fra venstre kant under EM i Nederland i 1998. (Magasinet i Dagbladet 18.09.04)
Dagbladet om Mias comeback i Norge: Plutselig rocker norsk kvinnehåndball igjen. Mia Hundvin er tilbake. (Magasinet i Dagbladet 18.09.04)
VG om Mias comeback i Norge: Frittalende Mia blir en befrielse i en serie der mange spillere ikke engang tør si om de har spilt bra eller dårlig. (VG 11.09.04)
Mia er helt på kanten, og tør når andre tier. (Aftenposten 10.09.04)
Heidi Tjugum: Mia er en artist som skaper noe ekstra. På trening får hun oss til å le. Dessuten er hun den eneste som tør å si fra til treneren (Dagbladet 03.08.04)
Marit Breivik: Det var alltid artig og inspirerende å ha henne i miljøet. Hun har spennende tekniske kvaliteter, hun er taktisk og kreativ. Hun er åpen og spontan og har dessuten et temperament som er friskt. (Aftenposten 17.06.04)
Firkantet set er hun for lille og let til et spil, hvor kraft og tyngde spiller en dominerede rolle, men hun vinder på dynamik, finsleben teknik og spilopfattelse. (BT Online 09.06.03)
. I sterk kontrast til mange andre toppidrettsutøvere lar hun ikke alt gå gjennom et filter så tykt at at alt blir ufarlig, kjedelig og uinteressant. (Aftenposten 15.12.02)
Mia er individualisten, opprøreren, eneren. Den som sier det hun mener og gjør det hun sier. Den som våger å gå sine egne veier, følge sine egne instinkter, og som blir syk av all konformiteten rundt henne. (Bergens Tidende 10.12.02)
Mia Hundvin er en skøyer og en spilloppmaker - og en begavet håndballspiller. Men hun er også befriende frittalende. (Bergens Tidende 10.12.02)
Et smil som hadde gjort Hollywood misunnelig. (VG 28.11.02)
Hun er god, pen, frittalende, moteløve, mystisk og har stor utstråling. (Dagbladet 09.11.02)
Marit Breivik: Mia er en uforutsigbar spiller. Hun gjør ting som ingen andre gjør. Det er viktig for oss. (Bergensavisen 07.11.02)
Det er ingen tvil om at Mia er landslagets mest populære spiller utenfor banen. (Bergens Tidende 06.11.02)
Marit Breivik: Mia har et veldig konkurranseinstinkt. (..) God teknisk og taktisk. (Dagbladet 29.10.02)
Marit Breivik: Mia har hatt en god sesong i Slagelse. Hun blir sentral i laget med sitt fine tekniske repertoar. Mia er veldig motivert til landslagsspill igjen. Jeg er glad hun er tilbake. (Bergensavisen 29.05.02)
Marit Breivik: Vi trenger kvalitetene hennes. Hun er en spiller som kan avgjøre kamper på egen hånd. (..) Hun er en fargeklatt både på og utenfor banen. (Bergensavisen 31.12.01)
Marit Breivik: Mia er en kreativ, teknisk og taktisk god spiller som har levert avgjørende bidrag i viktige kamper for Norge. Derfor er jeg glad for å ha henne med i troppen igjen. (Bergens Tidende 29.12.01)
Om den norske stjernefløj skriver Slagelse F.H. selv i kalenderen. - Hun har alt, hvad der kræves for ganske enkelt at være 'star quality'. Talent, udstråling og frækhed. Det er ingen overdrivelse: Mama Mia. (Ekstrabladet 17.11.01)
Hun får selv Julia Roberts og Melanie Griffith til at likne blegfede og fallerede filmstjerner (Ekstrabladet)
Anja Andersen: Jeg er veldig glad for at hun er kommet. Hun er en høyt begavet teknisk spiller, og så er hun alltid ute etter å prøve noe nytt og å utvikle seg. Hun vil alltid videre. Det er kult å ha Mia på treningene. (Aftenposten 20.9.01)
Hun er minst på banen. Og tynnest. Med hjelp av lynkjappe føtter, stor vilje og velutviklet teknikk skjærer hun i et eksplosivt øyeblikk gjennom linjen av velvoksne forsvarsspillere, og scorer. Mia Hundvin er på gang. Den minste kan fort bli den største. (Aftenposten 20.9.01)
Da Mia Hundvin debuterte på Tertnes' A-lag i 1994, var hun bare 16. Men temperamentet kunne tilhørt en voksen stjerne. Ifølge trenere hennes kunne du høre henne på bane 3 når hun bommet på bane 1, og språket var heller ikke en yndig ungpikes. (Nielsen: Store bergensere)
For her var en type man til da ikke hadde sett maken til i idrettssammenheng. En ordentlig rocker, med farget hår og mystisk tatovering på leggen. Hun så ut som hun skulle på popkonsert og ikke på håndballkamp, i hvert fall ikke spille håndballkamp. Men det skulle hun. Hun skulle faktisk spille skjorta av de fleste andre på banen. Men Mia Hundvin var nesten for god til å være sann. En vaskeekte profil, midt i den erkenorske håndballsporten. (Nielsen: Store bergensere)
Håndballjenter med sportslig suksess og udiskutabel sjarm får automatisk mye oppmerksomhet. Bare spør Mia Hundvin. (VG 5.12.00)
Kjersti Grini etter bronsefinalen i OL 2000: Det Mia gjør der, er kjempetøft! Det er slik guts som gjør at vi vinner til tross for at vi sliter spillmessig.
Det er slik vi vil ha henne: Ikke til å lure i forsvar, aggressiv i kontrafasen og trygg på seg sjøl i avslutningene både aleine mot keeper og fra kant. (Dagbladet 28.9.00)
Mia og Myggen er beslektede sjeler. De lider samme skjebne på hvert sitt lag; to lettbente artister blant stål i ben og armer. Og begge utfordrer toppidrettens puritanske regime ved å insistere på å leve nesten helt normale liv ved siden av. (VG 12.9.00)
Hun er smellvakker, med noen flagrende rådyrøyne som ville fått en biskop til å sparke inn altertavlen, bergensk munnrapp og, som en Myggen, full av finter og faen. (VG 12.9.00)
Mia Hundvin er oppvokst i en rocka familie, bokstavelig (..) Mia begynner å spille håndball i stedet. Håndball! Hun slutter på Steinerskolen, fordi den er for alternativ. Hun ønsker karakterer og fastere rammer. Hun vinner EM- og VM-gull på to forsøk. Hun finner den eneste rette og gifter seg ung. (..) Norske biskoper burde være rørt til tårer over slik sunn og oppbyggelig ungdom (..) På den annen side, den Mia alle har lest om, er en tatovert helge-bartender som et øyeblikk var i tvil da hun ble innkalt til landslaget, fordi hun skulle på en lokal rockekonsert. (VG 12.9.00)
(..) dama kjører verbal Formel 1 (Mann 9/00)
Latteren runger langt ned i naglebeltet. Sit-ups blir overflødig der i gården, det er bare å ta en daglig tur på café, så er jobben gjort. (Mann 9/00)
Med sitt årvåkne blikk er den 165 centimeter høye bergenseren et av Norges sterkeste kontringsvåpen. (Dagbladet 21.8.00)
Marit Breivik: Mia viser igjen at hun takler press. Det er en evne hun har synliggjort ved flere anledninger. (Dagbladet 2.8.00)
VILL OG VAKKER: Mia Hundvin (VG 26.4.00)
I tillegg til det gode utseendet, er det nettopp det ærlige, åpne lynnet som har gjort Mia til en av landets største medieyndlinger. (Bergens Tidende 25.3.00)
Kjersti Grini etter VM-finalen 1999: Susann og Mia er symptomatisk for det vi står for. Vi får ut det beste når det gjelder. De lyktes og viste hvordan dette laget er. (Dagsavisen 13.12.99)
Mia Hundvin ble kåret til Norges beste spiller i VM-finalen etter fem mål. Selv oppsummerte hun det historiske VM-gullet slik bare Mia kan det: - Dritfet! (Bergensavisen 12.12.99)
Frode Kyvåg: Mia Hundvin har alt som skal til for å bli en profil innen idretten. (..) Det er ene er at man gjør ting på banen som ingen andre gjør. Det andre er at man har et vinnende vesen, slik som Mia har. (Dagsavisen 18.11.99)
På kantene utgjør Mia Hundvin og Kristine Duvholt et superpar. Det er lenge siden Norge har vært så godt rustet på disse plassene. (Dagsavisen 13.11.99)
Kontringssterk, full av teknikk og kjappe meldinger er Mia fra Bergen for lengst blitt en publikumsfavoritt. (VG 10.11.99)
(..) men det var til slutt Mia Hundvin som utløste bølgen på tribunen da hun både snappet og lobbet og tok frem et bredt register. Stakkars franske gjester. (Aftenposten 10.11.99)
Frode Kyvåg: Mia Hundvin har det meste en klubb kan ønske seg. Hun er en flott og spennende profil, og en veldig god spiller. (Dagbladet 13.10.99)
Mia Hundvin fik sit gennembrud på det norske landshold sidste år ved EM i Holland, som nordmændene vandt, og på grund af sit spil, sin frækhed og rappe bemærkninger har hun siden været en kæledægge i det håndboldgale Norge. (Politiken 20.10.99)
Ei spontan og blid jente som ikke har alle klisjé-svarene på hentetast. (Dagbladet 22.9.99)
Hun er så dønn ærlig i alt hun sier. Det har vært en ærlighet til besvær. (Dagbladet 22.9.99)
Marit Breivik i forbindelse med Mia-motgang i forkant av VM 1999: Hun har ikke spilt sine beste kamper nå. Men det skal mye mer til for at jeg mister troen på en spiller som allerede har bevist et stort potensial. (VG 16.8.99)
Frisørbransjen har utvilsomt gått glipp av en kreativ utøver i Mia Hundvin. (Det Nye 12/99)
Mia Hundvin (22) minner om en krysning mellom tanntrollet Karius og modellen Linda Evangelista. (Det Nye 12/99)
Med fantasifulle hårfarger, tatoveringer, piercing, et smellvakkert fjes og en rapp replikk, scorer hun ekstrapoeng både her og der. (Det Nye 12/99)
Tony Ågotnes (redaksjonssjef i TV Hordaland) om Mia som programleder: Hun har sånne Dolly Duck-øyne som hun borer i intervjuobjektene sine; store, vidåpne glugger med lange, svarte øyenvipper. Når Mia smiler på TV, lyser det ut av skjermen. (..) Alle finner tonen med Mia. (Det Nye 12/99)
Det finnes to historier om Mia Hundvin. Den ene handler om bohemen. Den kokette livsnyteren, minimalt opptatt av toppidrett som bryr seg mest om arkeologi og musikk. Den tatoverte nattklubbarbeideren som pirrer journalister med uventede svar på spørsmål om livet som vill, vakker og ving. Den andre historien handler om perfeksjonisten. Jenten fra Fyllingsdalen som i en alder av 12 år innså at moderklubben var for dårlig og bestemte seg for å ta bussen til andre siden av byen flere ganger ukentlig for å bli en bedre håndballspiller. Den ambisiøse tenåringen som aldri var det største talentet, men som med jerndisiplin trente seg opp til å bli en av verdens beste venstrevinger. Begge bildene er bare skisser. Men akkurat som Mias forbilde Gary Lineker ble symbolet på gentlemannstrenden i engelsk fotball for noen år tilbake, har Mia Hundvin blitt katalysatoren joggebuksefolket har trengt for endelig å fremstå som moderne. (Bergens Tidende 31.12.98)
Hun forlot Bergen som en rappkjeftet kjæledegge. Mia Hundvin kom hjem som en mester, og fremdeles like rappkjeftet. (Bergens Tidende 22.12.98)
Anja Andersen etter norsk EM-gull: Mia Hundvin var spesielt god. Hun kan bli kjempeflink. Hun er selvfølgelig god allerede, men hun har et stort potensial. Hundvin scorer viktige mål. (Dagbladet 21.12.98)
Mia Hundvin stjal oppmerksomheten mot Danmark. Og brukte fotofjeset til å gjøre et samme på pressemøtet i går. (Aftenposten 19.12.98)
Om Mias debut som 12-åring: Jentungen debuterte i røde Coverse-sko, like stor shorts som Tippen hadde på bronselaget og rosa sokker med hvite striper. Mia Hundvin har talent for oppmerksomhet. (Aftenposten 19.12.98)
Marit Breivik: Hun er frisk, spontan, artig og rastløs. Det gjenspeiler henne litt på håndballbanen. Mia er en kreativ spiller med et veldig spennende teknisk repertoar. Men det som har imponert meg mest her nede, er at hun greier seg så bra i forsvar. (VG 19.12.98)
21-åringen er milevis unna den vanlige trauste norske idrettsutøveren. Med piercing, farget hår, tatoveringer og en utstråling som har gjort henne til modell og et ettertraktet objekt for mannfolkbladet Playboy, skiller hun seg kraftig ut.(Dagsavisen 19.12.98)
Med sin lekne, «danske» spillestil er hun i ferd med å bli førstevalg på den venstre kantplassen. I kraft av sin personlighet har hun også tilført landslagsmiljøet en hel del. (VG 19.12.98)
Mette Davidsen: Hun er litt utradisjonell, men går godt sammen med oss dødelige. (VG 19.12.98)
Det ble en morsom seanse. Å intervjue Mia Hundvin er i grunn et studium i seg selv. Hun tripper rastløst rundt, gjør noen merkverdige grimaser, fleiper, og snakker om alt mulig på en gang - gjerne uten at det helt henger på greip. Men hun opptrer på en veldig sjarmerende måte. (VG 19.12.98)
Hundvin er i skuddet fordi hun er spontan, smilende og dristig på parketten. (Bergens Tidende 19.12.98)
21-åringen fra Bergen er ikke engang i nærheten av hva nordmenn forbinder med norske idrettsutøvere. Mia Hundvin har piercing, tatoveringer (flertall) og farget hår. Hun er den siste som man forbinder med en traust norske idrettsutøver. (Nettavisen 18.12.98)
Mia Hundvin er en drøm for norsk presse. Det er sjelden at en utøver leverer så mange overskrifter på så kort tid som det Tertnes-jenta gjør. (Nettavisen 18.12.98)
Bergensjenta er i teten som muntrasjonsråd blant håndballjentene. (Drammens Tidende 15.12.98)
Jeg skjønner ikke at det er mulig. Ludo handler jo bare om flaks", sier Mia, som ikke fant seg i flere tap da Siv (les: romvenninne under EM, Siv Heim Sæbøe) her om kvelden gikk opp til 6-1 i seirer. Hundvin rasket med seg det som var av brikker og terninger - og stappet alt inn i munnen. Riktig nok er Tertnes-kometen svær i kjeften. Men et halvt ludospill ble i meste laget. Taperen måtte brekke seg mens terninger og ludobrikker spratt veggimellom på rommet. (VG 14.12.98)
Mia Hundvin var seg selv, scoret tre morsomme mål - og kan bli den kantspilleren Norge trenger. (VG 29.10.98)
Enkelte mennesker kommer alltid i fokus fordi de alltid sier hva de mener. Mia Hundvin er en sånn jente. (Dagsavisen 4.12.98)
FARGERIK: Den sjarmerende rockeren Mia Hundvin (VG 17.10.98)
Marit Breivik: Mia har en del andre kvaliteter enn resten av laget. Hun har god timing, leser spillet godt og har utviklet en frihet i skuddrepertoaret. Samtidig beriker hun miljøet med sin væremåte. (VG 17.10.98)
Ved siden av at hun har ekstrajobb på rockepuben Garage, har hun en fortid som fotomodell, er tatovert på det høyre håndleddet, har piercing i øyebrynet og farger ofte håret. Og så kunne hun godt stilt opp for Playboy - hvis betalingen er god nok. (VG 17.10.98)
Kjersti Grini: Hun er veldig god, en spesiell og uredd spiller som tør å stikke nesen frem og prøve på noe. Mia er en spiller Norge kan få mye glede av (..) Hun er en litt flegmatisk spilloppmaker og humørspreder. Vi har ikke hatt for mange av den typen, det er nok av trauste, flinke norske jenter. (VG 27.9.98)
Sagt av Mia
Det har kostet å være meg (Magasinet i Dagbladet 18.09.04)
Det kan være at det kommer noen flåsete uttalelser noen ganger, men det er bedre å ha det sagt, enn usagt. (Aftenposten 10.09.04)
Noen ganger drømmer jeg om at jeg ikke engang klarer å knyte skolissene mine. (Aftenposten 17.06.04)
Om bakgrunnen for comeback: Jeg har litt mark i baken, og gleder meg til å komme i gang og få kroppen i sjakk igjen. (VG 17.06.04)
Mias ironiske landslagsnei: Landslaget skal jeg ikke spille på. Det er ganske endelig. (Aftenposten 17.06.04)
Om offentliggjøringen av comebacket i Nordstrand: For første gang i livet mitt har jeg vært superdiskré. (Aftenposten 17.06.04)
Jeg har ikke vært så god til å planlegge livet mitt. (Aftenposten 17.06.04)
Jeg har gutteego - jeg vet hva jeg kan og er ikke redd for å si det. (Natt & Dag juli/aug 2003)
Det er altid fedt at tage et straffe, naar det gælder, så det passede mig showt fint at tage en fræk en (Bergensavisen 17.12.02)
Jeg er ikke den som tisser i buksen dersom jeg bommer på et skudd. (Bergens Tidende 16.12.02)
Om manglende kantspill under EM 2002: Det er på tide at vi begynner å bruke kantene nå. Jeg er klar som et egg. (Bergens Tidende 15.12.02)
Problemet mitt er at jeg altfor ofte snakker uten at ordene tar turen innom toppetasjen først. (Dagbladet 10.12.02)
Egentlig er jeg ikke laget for håndball (VG 09.12.02)
Jeg kjenner kroppen min godt og er ikke noe fysisk vidunder. (Bergens Tidende 27.11.02)
Om sin mer anonyme tilværelse i Danmark: Jeg er en fluelort i forhold til Anja (Bergens Tidende 09.11.02)
Jeg mener ikke at Norge skal amerikanisere for mye, men kanskje prøve å gjøre håndballen til litt mer enn en «vaffelidrett». (Bergens Tidende 09.11.02)
Om faren for Brann-nedrykk: Trodde Gud var fra Bergen, men nå ser det stygt ut. (Aftensposten 27.10.02)
Jeg har tenkt på hvorfor jeg ble håndballspiller. Jeg passer ikke inn i rammene. Jeg burde vært den største rockestjerna Norge har sett. Det ville vært riktig sted. (VG 13.04.02)
Etter første trening med landslaget etter lang pause: Det luktet kenguru av landslagstøyet mitt da jeg pakket det opp. (Bergens Tidende 21.9.01)
Medaljene ligger i en skuff, og hver gang noen ser på dem, spør de hvorfor min har så rar farge. Jeg blir bare dritsur. Camilla tør ikke tulle med det en gang. Vi var bedre enn dem. Derfor tror jeg aldri jeg kommer over det. Da må jeg i så fall vinne mitt eget OL-gull. (Dagbladet 12.07.01)
Om bakgrunnen for framgang etter overgangen til FIF: Jeg blir spilt bedre opp og prøver å ta flere initiativ selv også. Jeg må bidra med norske fighter-egenskaper. Det trengs i dette laget. (VG 20.01.01)
I forbindelse med de store turneringer har jeg følt meg ekstremt presset til tider. Nu skulle hende Mia, der var så stor i kæften, også bevise, at hun kunne spille håndbold. (Eurowoman 1/2001)
Det med media og hvortid man skal holde kjeft og hvortid man skal si det riktige, og hvordan man skal si det og klage over det, det er så utrolig vanskelig. Jeg lærer litt, jeg lærer å takle det bedre, lærer å komme fortere over de derre forbannade "trykkene" jeg får i trynet (Norsk TV2 30.9.00)
Om medieoppmerksomheten: Det var forferdelig! Hun Mette-Marit har det verre enn jeg. Man måste jämföra, så jeg har tenkt at Sissel (Kyrkjebø), Aqua-Lene og jeg burde starte en klubb her nede, hvor vi kunne sitte og slenge dritt om pressen. (VG 12.9.00)
Jeg blir mobbet fordi jeg er liten og spe, jeg er liksom babyen. Men jeg er mye tøffere enn jeg ser ut. (VG 12.9.00)
Om bondeviksk statsministerklem etter VM-gull 1999: Jeg skjønner ikke hvorfor han skal komme og klemme meg bare fordi jeg har vunnet noe i håndball - jeg har ikke stemt på ham - jeg hører til på venstresiden. Hadde det vært Kongen, ville det vært kult. (VG 12.9.00)
Alt i alt tror jeg motgangen har styrket meg, både som spiller og menneske. Man kan føle seg både dum og naiv mens konfliktene pågår, men jeg trøster meg med at jeg lærer og blir voksen. Tror jeg har opplevd mer enn 23-åringer flest, for å si det sånn. (Mann 9/00)
Hver eneste helg fram til nyttår er full av håndball. Sånt er litt kjipt. (Mann 9/00)
Om Norges favorittstatus til OL-gullet: Altså er vi ikke favoritter fordi vi er favoritter. (Mann 9/00)
Spesielt i forsvar har jeg utviklet meg mye det siste året. Ettersom jeg er så liten kan jeg ikke takle noe særlig, og må derfor være smartere enn de andre (Dagbladet 21.8.00)
Det er blitt sånn at motgang gjør meg sterkere. Jeg tåler å være dårlig, for så å bli god igjen raskt. Det er også målet mitt som spiller, (VG 2.8.00)
Om erfaringer med å spille for dansk klubb: Danskene har alltid hatt større bredde i sitt spill og fått med seg kantspillerne mer enn norske klubber gjør. Det trives jeg med. (Sportskanalen 31.7.00)
På spørsmålet om hun ville beskrive seg selv med fem ord: Ærlig, familiekjær, impulsiv, sta og egenrådig (Nettmøte Tertnes 27.5.00)
Svar på hva Danmark har som ikke finnes i Norge: En mer avslappet stemning, og en kultur som ikke er så firkantet. (Bergens Tidende 25.5.00)
Før flyttingen til Frederiksberg: Jeg blir sikkert veldig bergenser i utlandet. (Bergens Tidende 25.5.00)
Svar på hvordan en bergenser skal beskrives for en danske: Stor i kjeften, ekstremt patriotisk i medgang og ironisk. (Bergens Tidende 25.5.00)
Hun har rett, min mor; det blir aldri kjedelig rundt Mia. Det kan være både positivt og negativt. (Bergens Tidende 25.3.00)
Svar på hva pris som finalens beste under VM betydde for henne: At jeg holder meg varm. Etter kunstpause fortsatte hun: For det var et pledd. (VG 12.12.99)
Ironisk svar om Tertes-bråket (får politikersvar til å blekne): Per i dag ser det muligens ut til at jeg foreløpig er Tertnes-spiller. (Dagbladet 13.11.99)
De kaller meg for pinglen. Det finnes spillere på min størrelse, men de er mye sterkere. Jeg er ikke akkurat noe fysisk vidunder, så det jeg kompenserer med er teknikk. Du kan jo tenke deg sjøl hvis en på 90 kilo og 180 cm kommer og finter meg. Det nytter ikke å takle, for da blir jeg most. Jeg må være veldig taktisk og tenke alternative utveier hele tiden. (Det Nye 12/99)
Om oppmerksomheten rundt tatoveringer, piercing, farget hår osv: Men disse tingene gjorde jeg jo før jeg slo igjennom som håndballspiller. Jeg har faktisk roet meg litt ned utseendemessig for at det ikke skal se ut som jeg gjør det for å få oppmerksomhet. (Det Nye 12/99)
Jeg begynte i første klasse med langt lyst hår og musefletter og sluttet to år seinere med lilla piggsveis. (Det Nye 12/99)
Da jeg begynte å ta det roligere og fikk en mer laidback holdning til håndballen, det var da jeg ble god. (Det Nye 12/99)
Bergen er en underlig skrue av en by. (Dagbladet 1999)
Det er nesten utrolig hvor, unnskyld uttrykket, jævlig stille det kan være på tribunene. (Dagbladet 30.1.99)
Jeg har en tendens til å snakke før jeg tenker. (Dagsavisen 19.12.98)
Ironi gjør seg ikke på trykk, vet du. Og i hvert fall ikke når du blir intervjuet av østlendinger. (VG 19.12.98)
Etter flott EM-kamp: Det å finne på julegaver er ti ganger verre å få til enn det jeg gjorde i denne kampen (VG 18.12.98)
Det handler om å tørre å drite seg ut. Da fungerer det som regel. (Bergens Tidende 18.12.98)
På spørsmål om hun tilpasser uttalelsene sine til media til det hun tror oppslaget blir, svarte Mia: Tydeligvis ikke. Det kommer spontant og plutselig. Det er vel det som er meg. (Dagbladet 10.12.98)
Jeg vet ikke helt hvor mange skuddvarianter jeg har på repertoaret. Poenget er at jeg tør bruke dem. (VG 29.10.98)
Flere sitater og Mia-gullkorn finnes som eksempler i avsnittet nedenfor. Dessuten kryr det av dem på Mia Hundvins egen hjemmeside.
|
Animasjon: Animasjoner med Mia
Bildeserie: Best of Bildeserie: Langt fra Las Vegas Fotoalbum: Best of Mia Fotoalbum: EM i Danmark 2002 Fotoalbum: OL i Sydney 2000 Fotoalbum: VM i Norge/Danmark 1999 Fotoalbum: EM i Nederland 1998 Fotoalbum: Landslagsjente Fotoalbum: Tertnes-jente Fotoalbum: FIF-spiller Fotoalbum: Slagelse-spiller Fotoalbum: Aalborg-spiller Fotoalbum: Nordstrand-spiller Fotoalbum: Mia i skuddet Fotoalbum: Intervjuobjekt Fotoalbum: Mia i sivil Fotoalbum: Modell Fotoalbum: Skuespiller Fotoalbum: Dream Team Fotoalbum: Mia og Camilla Fotoalbum: Småbilder Fotoalbum: Humør Fotoalbum: Hårfarger Tegninger: Tegninger av Mia Fotoalbum: Bildemontasjer med Mia Wallpaper: Skrivebordsbakgrunner med Mia På Mias hjemmeside finnes et flott billedgalleri. På FIF-SUPs hjemmeside finnes et flott fotogalleri. På Picturesport finnes fine kampbilder av Mia. |
